I 2011 vant Sokurov Gulløven i Venezia for spillefilmen "Faust" – en smart og svimlende ambisiøs gjenskaping av legenden som i århundrer har inspirert noen av Europas fremste kunstnere, som Goethe og Thomas Mann.

Heinrich Faust er en lærd mann med higen etter stadig mer kunskap. Heinrich er ikke fornøyd med sitt dagligdagse liv, men fristes av Mephistopheles og faller for en kvinne ved navn Margarete. "Faust" er en filosofisk og dyptgående karakterstudie av en mann som inngår et livsendrende kompromiss for kunnskapens skyld. Filmen heves ytterligere av fabelaktig lyssetting og gripende skuespill av østerrikske Johannes Zeiler, russiske Anton Adasinskiy og hans nydelig subtile landskvinne Isolda Dychauk.

I fjor lagde filmklubbforbundet for første gang en samling med nye norske kortfilmer i dcp-format til visning i klubbene. Tiltaket er en fortsettelse av den over 40 år gamle tradisjonen med å kjøpe inn norsk kortfilm. Filmene på årets DCP blir Mattias Härenstams "Rekonstruktion", Magnus Lillebergs "Magnus en vårdag" (begge amandanominert), "Det var ikke jeg, det var fiskmåsen" av Julie Engaas, "Festen" av Astrid Thorvaldsen, "Benken" av Christer Larsen, "Brevet til kulturministeren" av Birgitte Sigmundstad samt musikkvideovinneren fra Grimstad "Cold Mailman – My recurring" Dream av Andre Chochron.

Det jobbes også med å få prisvinneren "Å vokte fjellet" av Izer Aliu.

"Djevelens trekkspill" er en musikalsk, vakker og poetisk opplevelse. En estetisk, djerv reise gjennom det nakne, forblåste og likevel på sitt vis vakre landskapet nord i Colombia. Vi møter trekkspillmusikeren Ignacio, som i hele sitt liv har reist fra småsted til småsted for å underholde menneskene og tjene til livets opphold. Det ryktes at trekkespillet hans er forhekset; at det en gang har tilhørt selveste Djevelen.

Når Ignacios kone dør, bestemmer han seg for å levere instrumentet tilbake til sin aldrende læremester og aldri mer spille på det. Dermed legger han ut på en lang reise, og underveis møter han på den unge gutten Fermin, som selv bærer på en drøm om å bli omreisende musiker og spellemann – altså den livsstilen som Ignacio ønsker å legge bak seg.
Omtale fra Filmmagasinet

Den anerkjente skuespilleren Sarah Polley regidebuterer her med en lavmælt og nydelig kjærlighetshistorie mellom godt voksne mennesker. Fiona og Grant har vært gift i 40 år når Fiona hukommelse lider under stadig mer fremskredende Alzheimer's. Til slutt må hun få behandlig på et sykehjem. For første gang separeres ekteparet, noe som ikke bare fører til at Fiona glemmer alt om sin ektemann. Hun innleder faktisk også et forhold til en annen mann på sykehjemmet. Grant må ofre hele seg og sin stolthet om forholdet mellom ham og Fiona igjen skal kunne blomstre.

Livslang kjærlighet settes på prøve når den ene blir syk. Away from her er modig og varmt skildret, og med en strålende Julie Christie i hovedrollen.

Vi får besøk av Christian Thomas Roaas som vil vise sin nye kortfilm "Tur". Filmen har en eksperimentell form som gjør det vanskelig å plassere den i noen bestemt sjanger, men har trekk fra avant-garde, stumfilmkomedie, horror, science fiction og animasjon.

Musikken til filmen er i hovedsak komponert av fast samarbeidspartner Georg Andreas Roaas. "Tur" er filmet, animert, klippet og regissert av Christian Thomas Roaas i løpet av perioden mai 2012 - august 2013. Dette er den første filmen han har spilt inn utenfor Oslo. Noen av opptakene foregikk i Lofoten og i Vest-Sverige.

En gripende fortelling om 12 år gamle Cyril som er plassert på en institusjon fordi faren ikke ønsker ansvaret for han. Når gutten møter frisøren Samantha blir hun som en mor for han og prøver å bringe ham på rett kjøl. Dardenne-brødrenes nye film ble belønnet med Grand Prix i Cannes. "Gutten med sykkelen" er et drama fullt av håp med fantastiske skuespillerprestasjoner.

De belgiske brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne har vunnet Gullpalmen i Cannes to ganger med filmene "Rosetta" og "Barnet". De var tett på å få sin tredje Gullpalme i år, men nestbesteprisen Grand Prix henger også veldig høyt. Brødrenes mesterskap er at de lager enkle, troverdige og gripende portrett av vanlige mennesker i dagens Europa. Mennesker som må ta avgjørende valg for seg selv og sine omgivelser. De er små drama med stor sprengkraft.
Arthaus

I begynnelsen av Arne Skouens "Kalde spor" stopper en taxi langt oppe på fjellet. Passasjeren lar seg ikke stoppe av sjåføren, men begynner ä gå pa ski innover i fjellheimen. Nesten begjærlig legger han seg i snøen og slikker pa skaren før han fortsetter innover. Storm er varslet,men den ukjente skiløperen fortsetter. Til slutt kommer han til en liten hytte. Her opplevde han hendelser under krigen som ikke slipper taket i ham. Han har forsøkt å flykte, reist til Australia,men er nå kommet hjem for å stå ansikt til ansikt med fortiden, og se sine spøkelser i hvitøyet.

Arne Skouen er kanskje vår fremste filmskaper i etterkrigstiden, og i perioden 1949 til 1969 regisserte han 17 langfilmer. Noen er kjente og kjære, og har gått inn i folks bevissthet, mens andre har blitt glemt. Flere av Skouens aller fremste filmer har lidd glemselens skjebne og vises sjelden eller aldri. Av disse er kanskje Kalde spor hans fremste film. Et fortettet drama om svik og skyld, om oppgjør med heltemyter, krigen og fortidens handlinger.
Omtale av Trondheim Filmklubb

Leos Carax’ første film på 13 år er et heseblesende tour-de-force, som beviser at den franske regissøren virkelig er en stor stemme blant moderne filmskapere. Han har en stilsikkerhet som minner om Kubrick og en estetikk som hinter til Lynch.

Filmen er nemlig en endeløs parade av forvirrende scener, og selv om de nødvendigvis ikke henger så elegant sammen, har filmen en spennende fortellerstil og er svimlende god teknisk. Den skildrer et halvt døgn i livet til Oscar (Denis Lavant), en tilsynelatende udødelig mann som bruker sine dager på å kle seg ut for ymse oppdrag. Én time som tiggende sigøynerkone, neste time som omsorgsfull pappa. Scenen som sitter best igjen er når han som en Quasimodo-aktig skikkelse plager de besøkende på en kirkegård, kidnapper en modell (Eva Mendes) som er midt i en photoshoot, kler henne om i burka og legger seg naken ved siden av henne. Med slike scener kan det virke som om Carax er ute etter å provosere, men det er vanskelig å bli annet enn dypt fascinert.
Omtale fra Filmmagasinet

"Ni liv" var Arne Skouens sjette langfilm. Skouen fremsto på dette tidspunkt som en personlig filmskaper, med en serie vellykkede og originale filmer. Han syntes å ha skapt seg et eget filmunivers og en gjennomgående temakrets som ble variert fra film til film, selv om filmfortellingene i seg kunne være svært forskjellige. "Ni liv" kan i ettertid ses som en "typisk" Skouen-film, med de aller fleste tematiske og formelle ingrediensene som hører til hans fiksjonsunivers. Ni liv var en varm film i en kald tid. Det var en film om selvoppholdelsesdrift og kampen mot naturkreftene.

Handlingen i "Ni liv" utspiller seg i perioden mars til juni 1943. Jan Baalsruds flukt fra Nord-Troms til Sverige rammes i "Ni liv" inn av bilder av hovedpersonen på sykehuset, som skal legge fram "full rapport" til en utsending fra London. "Ni liv" belyser Skouens solidaritetsmotiv. Baalsruds historie er ikke bare fortellingen om én manns utrolige indre styrke, men også en film om enkeltheroismens umulighet. Uten de ulike hjelperne, de forskjellige kontaktpersonene, ville Baalsrud bukket under, enten for tyskernes kuler eller naturkreftene.
Omtale av Trondhim Filmklubb