Axel Petersens debut er en unik blanding av bitende satire, vond thriller og absurd allegori. "Avalon" handler om en aldrende utelivskonge i snobbebyen Båstad som er i ferd med å åpne en ny klubb, men som blir avsporet av et uheldig møte med en innleid håndverker fra Latvia. I en scene danser han utslitt og alene til Roxy Musics tittellåt over teksten: "Now the party’s over, I’m so tired".

Det er vanskelig å ikke se på scenen som en kommentar til dagens geopolitiske situasjon. Som politisk film gjør Avalon det meste riktig: etablerer et lite filmatisk univers fullt av humor, tragedie og egenart, og makter å bruke det til å fortelle en større fortelling om verden i dag.

Avalon har ikke fått vanlig kinovisning i Norge. Under filmfestivalen i Toronto i 2011 vant den kritikerprisen for beste debutfilm.

Monty Python-legende Terry Gilliam, leverandør av storslagne filmer som Brazil og 12 Monkeys, har regien på den dystopiske science fiction-satiren The Zero Theorem.

En sosialt dysfunksjonell dataprogrammerer forsøker, gjennom å løse et komplisert matematisk problem, å komme til bunns i det store spørsmålet om den menneskelige eksistens. Han er på randen av gjennombruddet, men blir til stadighet avbrutt i arbeidet. Blant distraksjonene er en forførende femme fatale, hans mystiske sjef kalt Management og sistnevntes tenåringssønn.

Filmen er ikke blitt satt opp på kino i Norge.

Bill Skarsgård (bror av Alexander og sønn av Stellan Skarsgård) har rollen som en ung gutt på terskelen til modenhet, som uten helt å være klar over det blir dratt inn i en av de mest skandaløse kriminalsakene i 1970-tallets Sverige. Martin får jobb på en restaurant i den idylliske stockholmsskjærgården, og ser ut til å gå en lys sommer i møte, vekk fra sin trøblete familie og alkoholiserte far.

I et omtenksomt konstruert periodedrama basert på faktiske hendelser, forelsker han seg i sjefens datter og blir stadig mer fortrolig med mannen selv. Men etter hvert som han blir vist økende tillit i restauranten blir han også tettere involvert i de mer lyssky delene av bedriften. Himlen är oskyldigt blå er både detaljrik tidsskildring og et spennende og mangefasettert persongalleri med genuin følelse for tidsperioden.
Omtale: OIFF

"En mann som skriker" forteller om den tidligere svømmestjernen Adam og sønnen Abdel. De har begge jobb ved byens elegante hotell. Adam har ansvaret for svømmebassenget der sønnen aktiviserer gjestene med populære leker og treningsopplegg. Adam er stolt av sin jobb og passer bassenget med bestemt og kjærlig hånd. Han har fin uniform og status. Men hotellet har økonomiske problemer og må si opp folk. Valget står plutselig mellom far og sønn.

Tsjad er et land på randen av borgerkrig og styresmaktene forlanger at alle bidrar, enten med penger eller med muskelkraft. Adam har ingen penger, men han har en sønn. Regissøren Mahamat-Saleh Haroun er ingen hvemsomhelst. Han har hatt film i Cannes tidligere (Abouna i 2002), og mottok i 2006 juryens store pris i Venezia for Darratt.

Filmen konkurrerte i hovedprogrammet i Cannes-festivalen, og vant fortjent Juryprisen der.

Velkommen til Bathtub - et lite, fattig kystsamfunn i Louisiana som er avskåret fra resten av verden. Her bor den seks år gamle jenta Hushpuppy sammen med sin fordrukne far. Han har lært henne å overleve på egenhånd, noe som snart blir viktig når han blir alvorlig syk og en storm setter Bathtub under vann. Hushpuppy må kjempe for sitt elskede hjemsted og finne sin plass i en verden som endrer seg brått.

"Beasts of the Southern Wild" er et utemmet fyrverkeri av en film. Quvenzhané Wallis som spiller Hushpuppy gjør en utrolig innsats og skaper en filmhelt av sjeldent kaliber. Hun var seks år når filmen ble spilt inn.

Filmen vant hovedprisen for fiksjonsfilmer under Sundance-festivalen i 2012, samt Gullkameraet i Cannes-festivalen. Den vant også publikumsprisn under Bergen Internasjonale Filmfestival.

Året er 1941. Vi er langt ute på Middelhavet, på en ensom øy der vannet glitrer som et diamantregn. Langt fra resten av verden som er i brann. Dit sendes en italiensk tropp for å bekjempe grekerne i Mussolinis navn. De er bare åtte soldater. Pluss et esel. Trolig den mest intelligente av dem. Men eselet blir skutt ved en feil allerede første natten. Så blir den eneste radioen deres ødelagt. Nå er de helt isolerte...

For å toppe det hele finner de ingen fiender å kjempe mot. Alle menn er ute i krigen. På øya finnes det bare eldre, barn og .... kvinner. Mange kvinner! Vakre kvinner! Etterhvert innser soldatene at de har invadert paradis og nå kan alt skje. Som alle andre ønsker de at krigen ender - bare ingen gir beskjed om det til dem.

"Mediterraneo" vant Oscar for beste utenlandske film i 1992. Senere har Gabriele Salvatores bl.a. regissert "Jeg er ikke redd" som vi tidligere har vist i filmklubben.

Vi viser en samling med svenske kortfilmer produsert mellom 2001 og 2013. De har svensk tale og engelsk tekst. En av dem er "Las Palmas", en film som ble en stor suksess og som har hatt over 18 millioner visninger på Youtube.

Las Palmas, 2011, Johannes Nyholm, 13 min. Dukke/animasjon
Music for One Apartment and Six Drummers, 2001, Johannes Stjärne Nilsson og Ola Simonsson, 10 min. Fiksjon
Little Children, Big Words (Små barn, stora ord), 2010, Lisa James Larsson, 12 min. Fiksjon
Tussilago, 2010, Jonas Odell, 14 min. Animasjon
Anders & Harri, 2008, Åsa Blanck og Johan Palmgren, 13 min. Dokumentar
Slaves (Slavar), 2008, David Aronowitsch og Hanna Heilborn, 16 min. Animasjon
Coffee Time (Elvakaffe), 2013, Maria Fredriksson, 14 min. Dokumentar
Glenn, the Great Runner, 2004, Anna Erlandsson, 3 min. Animasjon

Miranda July var allerede etablert som konseptkunstner da hun i 2005 stakk av med Camera D’Or i Cannes for sin første spillefilm "Me And You And Everyone We Know". Mens den filmen var forfriskende annerledes, er The Future hakket pussigere og mørkere, men umiskjennelig Miranda July’sk likevel. Sophie og Jason har vært kjærester lenge, så lenge at de har begynt å se ut som hverandre. Sammen har de satt voksenlivet på vent, i stedet lever de i en slags fri og umoden tosomhet. Men da de beslutter å adoptere en gammel katt, utløser det en overraskende krise. De innser plutselig at livet og tiden går sin (ubønnhørlige) gang og i en tilstand av skrekk og forventning beslutter Sophie og Jason å leve livet til fulle helt frem til den dagen katten skal komme hjem til dem. Det er en beslutning som skal lede til dramatiske omveltninger.

Med utgangspunkt i en problemstilling mange kan relatere til, lager Miranda en helt særegen filmatisk historie, der følelser "settes ord" på gjennom uventede visuelle krumspring og tidenes pussigste voiceover får kommentere karakterenes eksistensielle famling.