En tysk enke i 60-åra søker ly for regnet på en liten bar. Der møter hun en marokkansk immigrantarbeider som er over 20 år yngre. En uskyldig dans utvikler seg til sterke følelser, og kort tid senere bestemmer de seg for å gifte seg. Deres lykke blir møtt med avsky av enkens nærmeste og samfunnet generelt. Vil deres forhold overleve dette?

Fassbinder utforsker hvordan fordømmelsen forener paret. Når omverdenen gradvis utvikler en viss aksept så er det på sine egne, rigide premisser. Angsten eter sjelen er en film om brytningspunktene mellom forskjellige kulturer og klasser – og hvordan vi forenes og rives fra hverandre av ensomhet, kjærlighet, fordømmelse og hat.

Dette er Fassbinder i storform og er en ypperlig mulighet til å bli kjent med en av Tysklands store regissører.
Omtale: Carl Arne Løchen Arnesen

Gritt, som en gang het Gry-Jeanette, dro rett fra dramaskole til Hollywood, men møtte raskt veggen og endret kurs. 17 omflakkende år senere er hun tilbake i Oslo. Mens hennes tidligere studievenner gjør karrierer på Oslos teaterscener, brenner hun for å virkeliggjøre et stort, radikalt kunstprosjekt. Men det skorter på interesse og støtte.

Når Gritt får et knusende avslag og samtidig mister leiligheten hun har lånt, blir livssituasjonen desperat. En mulighet til å assistere ved et teater oppstår, og Gritt griper sjansen. Hun snik-flytter inn bak scenen, og mens teatergruppa er på turné begynner Gritt på sin egen forestilling med mål om å begrave kapitalismen og patriarkatet for godt.

"Gritt" er den første spillefilmen til regissør Itonje Søimer Guttormsen. Filmen hadde premiere i hovedkonkurransen til Rotterdam filmfestival hvor den mottok strålende anmeldelser fra internasjonal presse.

Ygyen er en nyutdannet lærer med en haug av drømmer – ikke én av dem involverer undervisning eller klasserom. Som innbitt rockefan planlegger han å flytte til Australia og bli en kjent sanger. Men planene blir satt på vent når han blir sendt for å undervise ved en av verdens mest avsidesliggende skoler. Landsbyen Lunana i Himalaya har bare 56 innbyggere, og ligger ved en isbre en ukes gange fra nærmeste vei. Definisjonen på luksus her er saker som elektrisitet, papir, skolebøker og tavle.

Gjennom sin reise blir læreren Ygyen selv en elev, beveget av lokalbefolkningens åndelige styrke i møte med vanskeligheter. Dette er en vakker og sjelden filmopplevelse, helt og holdent filmet på location ved hjelp av solenergi, og med lokalsamfunnet i Lunana som skuespillere.
Omtale: Leonardo Rodarte, Film fra Sør

Anthony er 81 år gammel. Han bor alene i leiligheten sin i London og avviser hver eneste hjemmehjelp som datteren Anne påtvinger ham. Slik hjelp blir stadig mer nødvendig for henne å få på plass, siden hun ikke kan treffe ham hver dag lenger. Hun har nemlig bestemt seg for å flytte til Paris for å bo sammen med en mann hun akkurat har møtt.

Men dersom dette stemmer, hvem er den fremmede mannen som plutselig vandrer inn i Anthonys stue og hevder å ha vært gift med Anne i over ti år? Og hvorfor er han så overbevist om at det er Anthony som befinner seg i ekteparets leilighet, og ikke omvendt? For Anthony føles det som han går fra forstanden, eller i alle fall som om noen prøver å lure han til å tro at han går fra forstanden. Han husker så tydelig at leiligheten er hans egen. Kan det være at de forsøker å svindle leiligheten fra ham?

I Benjamin Rees kritikerroste og fengslende dokumentarfilm møter en maler tyven som stjal kunsten hennes - og ender opp med å male ham

Regissør Benjamin Ree om filmen: - Da jeg var ferdig med dokumentaren Magnus gjorde jeg research på kunsttyverier – og kunsttyver – og en dag dukket plutselig denne saken opp, tyveriet av to malerier fra Galleri Nobel i Oslo. Jeg begynte umiddelbart å filme interaksjonen mellom maleren Barbora og tyven Karl-Bertil, fra fjerde gang de møttes. Det startet som en kort dokumentar, men så skjedde det så mye uventet og interessant, at jeg fortsatte å filme i tre år - og jeg hadde ikke den fjerneste anelse om hva som kom til å skje underveis i prosjektet.

I februar 2021 havnet filmen på Oscar-kortlisten over de 15 dokumentarfilmene som ble plukket ut blant nesten 250 kvalifiserte filmer.

Hva foregår i hodet på en tennisspiller under en kamp? For Guy Haines er det å vite at han forventes å drepe faren til en mann som på sin side har bevist at han er kapabel til drap. Hvordan havnet han i denne situasjonen? Åpenbart ved hjelp av Hitchcocks sans for diabolske plot, men også Patricia Highsmiths roman og det fortreffelige manuset av Raymond Chandler. Som i Alfred Hitchcocks beste filmer er premisset absurd, men akkurat innenfor troverdighetens grenser. Hitchcock vever sammen et nett av terror som sakte kveler stakkars Guy Haines.

"Strangers on a Train" er en uhyre effektivt fortalt film. Til tross for at et grotesk moralsk dilemma legger premisset for historien, er det en letthet og en formidlerglede her som gjør det hele både bisart og spennende, komisk og uhyggelig. Det er ingen andre enn Hitchcock som lager filmer slik, og i bunn ligger hans grundighet og sans for alle aspekter ved filmhåndverket.
Omtale: Cinemateket

Det finnes land som har et inhumant, irrasjonelt og barbarisk syn på homofili – og så har man Tsjetsjenia. Siden 2017 har den russiske republikken anholdt, torturert og henrettet mennesker med LHBT-legning. Russiske myndigheter gjør ingenting, og det internasjonale samfunnet er frustrerende stille. Dermed er det opp til vanlige borgere å forhindre disse grove menneskerettighetsovergrepene, og i den nervepirrende dokumentaren "Welcome to Chechnya" følger vi en gruppe aktivister som setter sine egne liv på spill for å redde homofile ut av Tsjetsjenia.

Dette er en brutal og rystende dokumentar som skildrer en virkelighet som nærmest er for dyster og farlig til å være sann. Regissør David France ("How to survive a plague", BIFF 2012) måtte utgi seg for å være turist mens han filmet i Russland, og hovedpersonene er anonymisert ved hjelp av digital «deep fake»-teknologi, som forsterker følelsen av å befinne seg i en parallell marerittdimensjon. "Welcome to Chechnya" er en av årets sterkeste dokumentarer, og en påminnelse om at kampen for homofiles rettigheter på ingen måte er over.
Omtale: Tour de Force

Todd Haynes er en over gjennomsnittet musikkinteressert regissør. Nå har han laget en usedvanlig original hyllest til personen, musikeren og legenden Bob Dylan.

I "I'm Not There" har Haynes valgt sin helt egen måte å følge Dylans liv helt fra slutten av 50-tallet og frem mot 80-tallet. Seks forskjellige skuespillere portretterer musikeren i hans forskjellige epoker. Og når jeg skriver forskjellige, så mener jeg virkelig det: 14 år gamle Marcus Carl Franklin, Cate Blanchett og Richard Gere spiller alle Dylan - i en eller annen form.

Her får du ingen tradisjonell kronologisk fortalt historie, men fragmenter av Dylans liv. Historier, hendelser og øyeblikk flettes sammen, og det er lett å trekke paraleller til Dylans måte å skrive tekster på. Det er fascinerende og man dras lett med i handlingen - uansett hvor utradisjonelt denne handlingen blir presentert. I tillegg er filmen tidvis aldeles nydelig å se på - fantastiske bilder følger fantastisk musikk, og skuespillerprestasjonene er i en egen klasse.
Utdrag av omtale: Kristin Strand, CINERAMA

Fire lærere og venner bestemmer seg for å teste Finn Skårderuds påståtte teori om at mennesket er født med en halv promille for lite i blodet.

Teorien er at alkohol åpner sinnet for omverdenen og får kreativiteten til å blomstre. Resultatet er oppsiktsvekkende. Både undervisningen og selvtilliten bedrer seg, og vennene begynner for alvor å kjenne seg levende igjen. I takt med at glassene fylles, opplever noen fremgang, mens andre sporer av. Det blir tydelig at alkohol har sine positive sider, men også at den slags dristige forsøk kan ha alvorlige konsekvenser.