Du hadde kanskje ikke trodd at det var en iransk roadmovie som skulle få deg til å le, gråt
og danse i kinosetet? Men sånn blir det likevel når du setter deg inn i denne bilen på vei
nordover, med et trivelig reisefølge mot en ukjent destinasjon.
Det går ikke lang tid før man aner at familien på fire ikke er på noen vanlig bilferie.
Yngstesønnens medsmuglede mobil gjemmes hastig under en stein i veikanten, far kikker seg
ofte over skulderen, eldstesønnen gråter når han tror ingen ser ham og mor prøver litt
for krampaktig å lage god stemning, selv om hun er tydelig stresset. Hint for hint avsløres
det langsomt hvorfor de har lagt ut på tur, og hva målet er.
"Kongoveteranene"
(Norge, Erik Martiniussen, 2021)
Den glemte historien
På starten av 1960-tallet ble et trettitalls norske og svenske piloter og maskinister sendt til Kongo for å
tjenestegjøre for FN og freden. De visste lite eller ingenting om hva de gikk til, men ble sendt på
livsfarlige oppdrag. I Kongo møtte de raskt krigens grelle ansikt.
For første gang forteller veteranene om hva de opplevde: De fortelle om dramatiske redningsoperasjoner
og venner som satt i krigsfangenskap. De risikerte eget liv for FN og freden i Kongo, men da de kom
hjem ble veteranene glemt.
"Ali & Ava"
(Storbritannia, Clio Barnard, 2021)
Varmt og melodisk fra et klassedelt samfunn
Ali & Ava handler om et møte mellom to ensomme sjeler. Ali liker Avas varme og snille vesen, og
Ava synes Ali er uimotståelig kompleks og morsom. Det slår gnister mellom de to, men Avas tidligere
forhold og Alis kaotiske følelser rundt hans havarerte ekteskap begynner å overskygge den søte musikken.
Ali & Ava er en gripende moderne kjærlighetshistorie, pakket inn i musikk og fylt med humor,
regissert og skrevet av den britiske Bafta-vinneren Clio Barnard.
"Oss to"
(Frankrike, Filippo Meneghetti, 2019)
For den store kjærligheten
Nina og Madeleine er naboer, men de er også lidenskapelige kjærester. Nina har alltid levd alene, mens
Madeleine har to barn og barnebarn. Mannen hennes har gått bort. Nå kan hun endelig leve livet sitt til
fulle. Men bare nesten. Hun har ennå ikke fortalt sine nærmeste at hun er forelsket.
Lidenskap og forelskelse er ikke forbeholdt de unge. Hjertet slutter ikke å banke heftig i møte med
den rette, selv om alderen sier at man har nådd livets høst. Vi blir alle eldre, men vi nekter å
bli gamle.
"1958"
(Norge, Oddvar Bull Tuhus, 1980)
En skildring av ungdomslivet på Sinsen i 1958
1958 er den første av tre ungdomsfilmer som kom fra Tuhus på begynnelsen av 1980-tallet. I 1982 kom Fifty-Fifty,
en film om knuste drømmer, kjedelige jobber og dansebandsuksess. I Hockeyfeber (1983) følger vi ishockeylaget
Manglerud/Star gjennom en sesong med alt det innebærer av sorger og gleder.
Handlingen er lagt til Sinsen i 1958. Sinsen-gjengen er opptatt av rockelåter på Radio Lux, kjærlighetseventyr
og kameratskap. Filmens hovedpersoner er trekløveret Arne, Tove og Beate, alle elever i 2. real på Sinsen skole.
For øvrig består gjengen av Knut, Jan og Doffen som er i fast arbeid, skoleelevene Hanser'n, Morten, Eddie og
Wenke, samt Rødtopp og Inger Lise som hverken går på skole eller er i fast arbeid. Historien skilderer ungommenes
kjærlighetseventyr, kameratskap og lojalitet på den ene siden, og deres innbyrdes konkurranse om jenter og posisjon
på den andre. Gjengen drar på rockekonsert, rockefilm, hyttetur, tivolibesøk og stjeler biler.
"Promising Young Woman"
(USA, Emerald Fennell, 2020)
Mørk, morsom og kvass hevntriller
Cassandra Thomas (Carey Mulligan) var en pliktoppfyllende medisinstudent med en lysende fremtid, helt
til en mystisk hendelse satte en stopper for alt. En hendelse som etterlot henne hevntørstig. Nå lever
Cassie et dobbeltliv, hvor hun om natten søker kontakt med fremmede menn - for å konfrontere dem.
Etter en rekke tilfeldige møter, støter hun på en gammel kjenning som omsider kan gi henne muligheten
til å ta et oppgjør med fortiden.
Promising Young Woman er en krysning mellom thriller og sort komedie, som hadde sin verdenspremiere
på Sundance Film Festival i januar 2020. Filmen høstet gode kritikker for å være modig og provoserende
i en tid hvor kvinners samtykke er et hyperaktuelt tema.
"Eighth Grade"
(USA, Bo Burnham, 2018)
Hjertevarmt om tenåringens vanskelige liv
Å være en tenåring i 2018 er den samme opplevelsen som den alltid har vært - men samtidig helt annerledes. For
13 år gamle Kayla innebærer det å være uløselig knyttet til mobiltelefonen og fordøye verden gjennom sosiale
medier, mens hun prøver å overleve ungdomstidens overveldende utfordringer. Denne presise skildringen av en
moderne ungdomstid burde være smertelig gjenkjennelig for både nåværende og tidligere tenåringer. Kayla må,
slik vi alle har vært nødt til, forsøke å finne sin plass i verden, være kulere og unngå ydmykelse - og
"Eight Grade" skildrer denne reisen med stor varme og innsikt.
Treffsikkert og humoristisk om følelsen av å ikke lengre være barn, men heller ikke være voksen. Elsie Fisher
ble nominert til Golden Globe for beste hovedrolle.
"The Red Shoes"
(Storbritannia, Emeric Pressburger, 1948)
En hyllest til dansen
Ballettimpresarioen Boris Lermentov får tidlig opp øynene for nykommeren Vicky Page - en ung og utrolig
begavet ballerina.
Av henne krever han disiplin og den ytterste hengivenhet til ballettkunsten, ettersom han vet at hun kommer
til å bli en lysende stjerne på dansehimmelen. Som prima ballerina danser Vicky til musikk av den unge komponisten
Julian Craster, som forelsker seg i henne. Snart blir hun stilt ovenfor en uløselig konflikt mellom kjærlighet
til denne mannen og sin lidenskap for kunsten, og med de røde skoene danser hun seg mot katastrofens rand.
Dette klassiske Powell og Pressburger-dramaet er berømt for sin 15 minutter lange ballettsekvens
"Ballet of the Red Shoes", som av mange er regnet som den beste dansesekvens på film noensinne. I
dansesekvensen ble det benyttet 53 dansere.