|
26. januar
"2001 – En romodyssé"
(USA, 1968)
|
|
Et visuelt mesterstykke som definerte science fiction på film
Finnes det liv utenfor vårt eget solsystem? Ingen vet det sikkert, men flere og flere forskere anser sjansen som svært stor,
for å si det mildt. I vår egen galakse, Melkeveien, er Sola bare én av rundt regnet hundre milliarder stjerner. Sannsynligheten
for at i det minste noen millioner av disse stjernene er omgitt av beboelige planeter er temmelig stor, og hvorfor skulle vår egen
sol være den utvalgte? Hvorfor et ufattelig gigantisk skaperverk hvor bare en eneste av flere billioner planeter har intelligente skapninger?
Da Stanley Kubrick ba Arthur C. Clarke fabulere fritt og lage et utkast til et filmmanus om temaet, var ikke Clarke sen om å svare ja.
Clarke, berømt vitenskapsmann og forfatter som tilbringer sitt otium på Sri Lanka, tilhører dem som anser det både sannsynlig og logisk
at vi ikke er alene. Kubrick lot seg inspirere av Clarkes resonnementer på en slik måte at "2001 – en romodyssé" ble en sensasjon, både
filmatisk og filosofisk.
|
|
|
3. februar
"Berlin: En storbysymfoni (med orkester)"
(Tyskland, 1927)
|
|
Legendarisk stumfilm med live fremføring av musikken!
3. februar kl. 19:30 forsøker vi oss på noe nytt, en stumfilmkonsert! Bandet Karokh fra Oslo har skrevet ny musikk til filmen
"Berlin: En storbysymfoni". Tirsdag 3. februar kommer bandet til Folkets Hus (Strømsveien 61) på Strømmen. Filmen vises fra en
16mm fremviser mens bandet spiller musikken live. Dette arrengementet er et samarbeid med Strømmen Filmklubb.
"Berlin: En storbysymfoni" av Walter Ruttmann (1927) er en legendarisk stumfilm, og beskriver en dag i Berlin som på 1920-tallet opplevde
et industrielt oppsving. I løpet av 65 minutter gir filmen et innblikk i livs- og arbeidsvilkårene på den tiden. Filmen føyer seg inn som en
"City Symphony", en type avantgardistisk film fra 1920-tallet, som skildrer livet i storbyen uten narrativ historie, og med lite bruk av
mellomtekster. Sjangeren var et forsøk på å skape film på filmens egne premisser, og ikke teatrets.
KAROKH er et eksperimentelt sjumannsband fra Oslo. Bandet har etablert seg som et av de mest spennende undergrunns-livebandene i landet etter
å ha turnert omfattende i Norge og Europa de siste årene. Karokh sniker seg likevel unna alle sjangerbåser gjennom å på mesterlig vis ta det
beste fra kraut, improvisert minimalisme, dronete støyrock, amerikansk surf og akustiske folkeviser, samtidig som de holder musikken sammen
av elementer hvem som helst kan kjenne igjen
|
|
|
16. februar
"Douglas" (ny dato)
(Norge, 1970)
|
|
En film om de skjulte tjenester
Dette er filmen om Douglas, hemmelig agent. Med nøktern effektivitet vier han sitt liv til jobben. Douglas tror han arbeider for en god
sak. Så god er den, at han ser seg selv som fritatt fra enhver spilleregel. Pål Bang-Hansen forteller kjapt og effektivt, og leker seg
innimellom med filmspråket. Kritikerne var stort sett fornøyde, men verre var det med Statens filmkontroll: de klippet vekk 10, 2 meter
med sex-scener.
Filmen, som er løselig basert på Haavard Haavardholms roman "De skjulte tjenester", ble lansert som en sort komedie, og er også morsom –
på et grusomt vis. Samtidig klarer Bang-Hansen til tider å etablere en urovekkende følelse av hva overvåkning kan være, i ytterste
konsekvens. Rolf Wesenlund er eminent i rollen som Douglas, ledig men fullstendig "in character", og beviser at han kan mer enn å ablegøye.
|
|
|
23. februar
"Night Moves" (ny dato)
(USA, 2013)
|
|
En intens nervepirrende thriller med politisk tilsnitt
Josh har fått nok: av likegyldighet, forbrukersamfunnet, naturødeleggelser og folk som bare prater. Selv jobber han på økologisk
gård i Oregon, men vil gjøre noe radikalt, for å vekke folk som tror de kan «bruke Ipoden sin hvert j***a minutt av døgnet» uten konsekvenser.
Han har alliert seg med Gena, også hun miljøverner, og krigsveteranen Ed. En helg drar de tvers gjennom delstaten for å iverksette Den Store
Aksjonen – som involverer en fritidsbåt og store mengder sprengstoff.
Spenningen rundt aksjonen i "Night Moves" er intens. Like viktig er skildringen av forholdet mellom de tre aksjonistene, og spørsmålene den
reiser om hva det vil si å ville redde verden. For hva er det som motiverer menneskene rundt oss til å handle, og hva skal til for at de blir
overbevist om å endre sine liv? Et drama om desperasjon og ensomhet, og om vår tids kanskje største utfordring: miljøkrisa.
|
|
|
2. mars
"En sporvogn til begjær"
(USA, 1951)
|
|
Marlon Brandos definitive gjennombrudd
Marlon Brando spiller Stanley Kowalski, den ubehøvlete arbeidskaren som driver den snobbete svigerinnen sin til galskap. "En sporvogn til begjær" ble
betegnet som dekadent, amoralsk og vulgær da den kom, men er en milepæl for framstilling av mellommenneskelige relasjoner på film.
Etter noen runder med Clark Gable i "Tatt av vinden", burde Vivien Leigh være vant til menn som er røffe i kantene. Surpadden Rhett Butler
har likevel møtt sin overmann i En sporvogn til begjærs Stanley Kowalski, mannen som burde gi enhver bekymret hønemor søvnløse netter.
Leigh spiller sørstatsenken Blanche Dubois, som med tom lommebok og et par skjeletter i skapet banker på døra til søsteren Stella. Hun
ryker snart uklar med søsterens mann Stanley, en upolert arbeidskar som banner og drikker øl rett av flaska. Situasjonen dem imellom
tilspisser seg under Blanches jakt på en mann som kan forsørge henne.
|
|
|
16. mars
"Eyes Wide Shut"
(USA, 1999)
|
|
Stanley Kubricks siste film
Stanley Kubricks aller siste film, "Eyes Wide Shut" ble, som de fleste av Kubricks filmer, ikke anerkjent som et mesterverk i samtiden,
men har i ettertiden blitt trukket frem som en av de aller beste erotiske thrillerne som er laget.
En skjebnesvanger vinternatt i New York begir Dr William Harford seg ut på en erotisk utflukt som kan komme til å true ekteskapet hans. En
utflukt hvor han også risikerer å bli innblandet i en ubehagelig mordhistorie. Alt dette som følge av at hans kone har erkjent at hun ved et
tilfelle har følt attrå for en annen mann.
"I Eyes Wide Shut vandrer Bill Harford gatelangs i ly av mørket og møter Evrydike-skikkelser som griper etter hans lyst til å følge
med til Underverdenen. Hades dukker opp i hver irrgang, i hver avkrok av labyrinten Bill har forvillet seg inn i, men avstår fra å materialisere
seg. Underverdenen bare spøker i det stille. I sitt forsøk på å fange ham, er det tydelig at denne verdenen er feminin, og derfor er på jakt
etter Bills allerede raknende maskulinitet – kvinnene trekker i trådene fra et plagg som snart vil avsløre ham som en naken, redd skikkelse,
der maskuliniteten for lengst har forsvunnet."
|
|
|
13. april
"Ida"
(Polen, 2013)
|
|
Årets vakreste film
ida er en visuelt slående og poetisk film om å lete etter sannheten. Anna mistet begge foreldrene under andre verdenskrig
og vokser opp i et kloster i Polen. Som ung novise er hun på begynnelsen av 1960-tallet klar til å avlegge klosterløftene,
men først må hun oppsøke sin siste gjenlevende slektning.
Den seksuelt frilynte og frittalende tanten Wanda snur opp ned på livet hennes. Familiehemmeligheter avsløres, og Anna
og Wanda drar på en reise for å finne sannheten om familiens skjebne under krigen.
|
|
|
27. april
"Den grønne sykkelen"
(Saudi-Arabia, 2012)
|
|
En sjarmbombe fra et lukket land
Wadjda er ei nysgjerrig og uredd jente på ti år. Hun drømmer om en grønn sykkel, men i Saudi-Arabia hvor Wadjda bor er det ikke tillatt for
jenter å sykle i gatene. Mens moren hennes er opptatt med å overbevise faren om å ikke finne seg kone nummer to, prøver Wadjda å skaffe
penger til å kjøpe sykkelen selv. På skolen er hun kjent som en bråkmaker. Da hun melder seg opp i en konkurranse i Koran-resitasjon der
førsteprisen er en pengesum, blir lærerne hennes overrasket.
"Den grønne sykkelen" er en sjarmerende og engasjerende fortelling om ei tøff jente som trosser samfunnets regler for å følge sin egen vei.
Wadjda er en heltinne full av liv og Waad Mohammed er et funn i rollen. Hennes energiske pågangsmot er smittende og filmen har vunnet
publikums hjerter verden over.
|
|
|
11. mai
"Feriesabotøren"
(Frankrike, 1953)
|
|
Det internasjonale gjennombruddet til Jacques Tati
"Feriesabotøren" var Jacques Tatis andre spillefilm, og ga ham et internasjonalt gjennombrudd som filmskaper. Filmen introduserer
også den joviale antihelten Monsieur Hulot. Nærmest som en karikatur - ofte i grå frakk, med hatt og paraply, og med en pipe i
munnviken - er han blitt selve varemerket på Tatis filmkunst. Hulot er distré, godhjertet og hjelpsom, men han har likevel en
egen evne til ufrivillig å skape kaos omkring seg.
I "Feriesabotøren" tar Tati utgangspunkt i hva som kan skje når mennesker drar på ferie til en badeby. I løpet av filmen får vi
presentert et rikt typegalleri fra alle aldersgrupper og samfunnsklasser. Med sikker hånd tegner Tati karakteristikker av sine
rollefigurer, de kan være vittige og avslørende, men Tati stiller seg ikke opp som dommer over menneskelige dårskaper. Og snart
har kameraet flyttet seg til nye settinger og til nye mennesker. Det som binder sammen denne flytende sosialpsykologiske
studie er Tatis formidlingsevne, hvor poesi, sans for filmatisk rytme og utsøkt bruk av scenografi forenes.
Omtale: Trondheim Filmklubb
|
|
|
18. mai
"Min forunderlige onkel"
(Frankrike, 1958)
|
|
En komedie om teknologi og fremskritt i 50-tallets Frankrike
"Min forunderlige onkel" utspiller seg i 50-tallets Frankrike, hvor den nye tid er på fremmarsj. Fremskrittstroen gjennomsyrer
kulturen. Ut av fabrikkene strømmer fantastiske oppfinnelser som alle har som formål å revolusjonere hverdagen. Stikkord er
automatisering og tidsbesparelse. Det ytre livsmiljøet som følger med denne utviklingen er kjennetegnet av steril funksjonalisme
krydret med en slags futuristisk design. Selve handlingen i Min forunderlige onkel utspiller seg rundt en moderne villa proppfull
av tekniske hjelpemidler. Menneskene her er blinde for de mer absurde utslagene av sin egen livsstil og ser ikke at de selv
står i fare for å bli forvandlet til forfengelige roboter.
Inn i dette miljøet kommer Monsieur Hulot. Han representerer her de gode gamle dager da mennesket i større grad var herre over sin
tid og kjente mer til kunsten å nyte av tilværelsens frukter. I den nye teknologiske verden er Hulot en fremmed. Det betyr ikke at
han lar seg kue av den nye tidsalder. Tvert i mot svever han ubesværet gjennom det moderne beskyttet av et skjold av distré godmodighet
og barnlig nysgjerrighet. Disse egenskapene har en tendens til å bringe ham i nærkamp med de nye apparatene og de nye sosiale skikkene,
men Hulot trekker som oftest det lengste strået: Maskineriet rundt ham bryter sammen og samtidig utløser han gjerne solide porsjoner med
sosialt anarki.
Omtale: Trondheim Filmklubb
|
|
|
8. juni
"Spise, sove dø"
(Sverige, 2012)
|
|
Kampen for et anstendig liv
Regissør Gabriela Pichler brakdebuterer med en film som med varme, nærhet og galgenhumor skildrer en ung kvinnes kamp for tilværelsen. Nermina
Lukac er fantastisk i rollen som Raša, en både beintøff og sårbar tenåring. Dette er hennes første filmrolle.
Tenåringen Raša bor sammen med faren sin på et lite sted sør i Sverige. Raša har en fabrikkjobb og er en racer ved samlebåndet. Ingen kan
pakke salat så kjapt som henne og ingen kan veie 100 gram ruccola med bare et blikk. Men det er nedgangstider, bedriften skal slankes og
noen må få sparken.
|
|