Et barnløst par finner en mystisk nyfødt på gården deres på Island. Lamb ble Oscarnominert for
beste internasjonale film og vinner av prisen for "Beste originale film" under Cannes
Film Festival, Un Certain Regards.
Islands største internasjonale filmsuksess er den mye omtalte Lamb, som etter sin verdenspremiere
på filmfestivalen i Cannes har gått sin seiersgang på festivaler verden over – hvor den har
blitt en snakkis hvor enn den har vært vist. Filmen handler om paret María (Noomi Rapace) og
Ingvar (Hilmir Snaer Gudnason) som lever et rolig liv som sauebønder på en vakker og
tilbaketrukket gård på Island. Når de oppdager en mystisk nyfødt på deres eiendom bestemmer
de seg for å ta vare på og oppdra den som sitt eget barn. Denne uventede livshendelsen
bringer den nye familien mye glede, men truer også med å ødelegge den.
"Kortfilmfavoritter fra Grimstad 2022"
(Norge, Diverse, 2021)
En samling høydepunkter fra Kortfilmfestivalen i 2022
Kortfilmfavoritter fra Grimstad 2022 er en samling høydepunkter fra årets Kortfilmfestival. Utvalget er gjort av
Filmklubbforbundet og består av 8 filmer i ulike sjangere. Sammen utgjør de et program på 78 minutter.
Untitled, 2 min. More Woman, More Cry, 24 min. Head High, 3 min. Hvem er Katharina, 14 min. Serenity, 4 min. Regissøren, 13 min. Kjære gud, 11 min. Bankrånet, 7 min.
"Atlantis"
(Ukraina, Valentín Vasyanovitsj, 2019)
En prisvinnende og visuelt imponerende fremtidsfabel fra et utbombet Ukraina
Den aktuelle konflikten og landskapet i Donbass danner utgangspunktet for Atlantis – men i filmen
har vi rykket noen år frem i tid og befinner oss i 2025. Ukraina ligner et post-apokalyptisk område,
langt på vei ødelagt etter krig med Russland. Den dystopiske fiksjonen er ikke så langt unna dagens
virkelighet. Regissør Valentín Vasyanovitsj har uttalt at det ikke er en økonomisk, men en økologisk
katastrofe som er områdets største trussel.
Atlantis vant hovedprisen under Tromsø internasjonale filmfestival og prisen for beste film i
Horisonter-seksjonen (Orizzonti) under fjorårets filmfestival i Venezia.
"Vredens druer"
(USA, John Ford, 1940)
En filmatisering av John Steinbecks berømte roman
Filmhistoriens største episke dokument over depresjonstidens Amerika bygger på John Steinbecks roman om
familien Joad, som sammen med hundretusener andre små farmere ("the Okies") ble fordrevet av dem som eide
jorda og startet en folkevandring til California – lokket av mulighetene for arbeid som fruktplukkere. Men
frukteiernes arbeidspolitiske metoder drev dem ut i ny elendighet.
Familien Joad forsøker å holde sammen når deres eksistens trues, og gjennom deres historie settes
"den lille mann" og familieverdier opp mot den hensynsløse maktbruken til det kapitalistiske systemet.
Det er en kjernesunn og sentimental fortelling, men fabelaktig som film, og vakkert fotografert av
Gregg Toland som etter dette var med på å skape det banebrytende mesterverket Citizen Kane av Orson Welles.
"Ennio: The Maestro"
(Italia / Japan / Belgia / Nederland, Giuseppe Tornatore, 2023)
Den definitive dokumentaren om Ennio Morricone
Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner
Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen
med ham eller hadde ham som forbilde.
En eldre, vever, tilsynelatende anonym skikkelse utfører sin daglige morgengymnastikk i en stor leilighet.
Han omkranses av levd liv; papirer, partiturer, bøker og kunst er plastret oppetter veggene. Ellers er det lite
som signaliserer at mannen faktisk er et levende, popkulturelt fyrtårn. Åpningsscenen oppsummerer allerede her
den tematiske kjernen i Ennio: The Maestro: Det skal handle om kontraster og kollisjoner. Omtale: Z Filmtidsskrift
"Triangle of Sadness"
(Sverige / Tyskland / Frankrike / Storbritannia, Ruben Östlund, 2022)
En film som tvinger publikum ut av komfortsonen
Modellparet Carl & Yaya og noen milliardærer ferierer på en luksusyacht da de kommer ut for en storm.
Båten synker, og de strander på en øde øy. I kampen om overlevelse blir hierarkiet snudd på hodet,
og plutselig står alle i en nærmest postapokalyptisk situasjon, hvor all sivilisasjon er borte.
Med "Triangle of Sadness" kaster Ruben Östlund (The Square, Turist) sitt nådesløse satiriske
blikk på motebransjen og de superrike. Östlund vant den prestisjefulle Gullpalmen på filmfestivalen i
Cannes for filmen. Med sin fantastisk særegne stil og humor, og med alltid fabelaktige Woody
Harrelson som skipets kaptein lover vi en filmopplevelse du sjeldent har hatt maken til.
"Harens år"
(Finland, Risto Jarva, 1977)
En klassiker basert på romanen Harens år av Arto Paasilinna
En finsk reklamedirektør orker ikke mer av bylivets stress og mas, hopper plutselig av karrierekarusellen,
og gjenoppdager naturen i skog og mark i selskap med en skadet hare.
Filmen fikk Jussi-prisen (tilsvarende norsk Amanda) for Beste regi og Beste manus. Filmen er
basert på forfatter Arto Paasilinnas store gjennombruddsroman ved samme navn. Det ble
regissør Risto Jarvas siste film. Omtale: Cinemateket, Verdensteateret
"Kampen om Algerie"
(Italia, Gillo Potecorvo, 1966)
Kanskje historiens beste politiske film
I 1954 innleder den algirske frihetsfronten et opprør mot landets franske styre. Opprøret går over i full krig,
som utkjempes på Algers gater og torg. Terrorisme og tortur blir hverdagslige våpen i den blodige kampen som
til slutt resulterer i Algeries selvstendighetserklæring i 1962. Gillo Pontecorvos mesterlige Kampen om
Algerie er utnevnt til historiens beste politiske film. Med en grovkornet journalfilm-estetikk
portretterer han krigen skremmende autentisk.
Filmen ble Oscar-nominert i klassene beste utenlandske film, beste regi og beste originalmanus. Også
i Europa ble filmen tildelt flere priser, blant annet mottok den den prestisjefylte Gulløven i Venezia. Omtale: Film fra Sør
"Tampopo"
(Japan, Jûzô Itami, 1986)
En komedie om mat, erotikk og om den japanske livsstilen
Hvordan lage perfekte nudler? Rundt dette spørsmålet spinner handlingens hovedtråd i Tampopo. Denne
kritikerroste japanske filmen er en komedie med mat i sentrum. Den handler blant annet om mattradisjoner,
mat og erotikk og matkunstnerens streben etter perfeksjonisme. Filmen er bygget opp som en slags
episodefortelling der vi blir kjent med flere mennesker og deres - noe spesielle - forhold til mat.
Hovedfortellingen dreier seg imidlertid om Tampopo. Hun er en middelaldrende enke som driver
en liten restaurant hvor hovedretten er nudelsuppe, den typiske japanske fast food.
Tampopo er dessverre en nokså middlemådig kokk, og sliter hardt for å få restauranten til å gå rundt.
Når trailersjåføren Goro kommer inn i bildet med gode råd, følger hun dem villig. Han overbeviser
henne om at hun må gå inn for å mestre tillagingen av nudelsuppe til fullkommenhet, bli en mester i
nudler. Dette viser seg å være en særdeles krevende kunst som fører Tampopo opp i mange forunderlige
og komiske situasjoner, og hun møter selsomme personer somhver på sin måte hjelper henne et stykke på vei.
"Close"
(Nederland / Belgia / Frankrike, Lukas Dhont, 2022)
En film om oppvekst og vennskap i en brytningstid
Trettenåringene Léo og Rémi er uatskillelige venner, som bekymringsløst tilbringer dager som netter sammen i
sommerferien. Når skolen starter opp igjen på høsten er de ungdomsskoleelever, og plutselig blir alt endret.
Nye klassekamerater ser på guttenes nærhet med mistenksomme øyne, noe som spesielt plager Léo, som mer og mer
distanserer seg fra sin beste venn. Rémi forstår ikke hva som skjer, og guttenes foreldre merker ingenting før
en hendelse endrer alt. En vakker film om vennskap og ansvar, med imponerende innsats av de to guttene,
Eden Dambrine og Gustav De Waele.
Lukas Dhonts spillefilmdebut "Girl" (Oslo/Fusion 2018) vant flere priser i Cannes, og med "Close" mottok han i
år velfortjent Cannes-juryens Grand Prix. Omtale: Oslo/Fusion